Miss_Sumos blogg

I've been the weird, shy, silent geek my whole life. I grew up with the Addams family as my favorite cartoon, "the little vampire" as one of my favorite book series, had an artistic mom and sat on my dad's lap while he read LOTR at age 5.

I was doomed to be the odd one. I've heard that I have big eyes, small eyes, big nose, short nose, fish lips, unibrow and elf ears(yes, my ears are pointy, live with that). I've been the short, fat kid, and guess what....I still am. Okay, a little bit taller(still only 1.52 though) and a little bit slimmer. But still when I meet "the cool kids" from junior high at the stores or the gym, I automatically shrink back to be the 14 year old, fat worthless geek.

I still sit sometimes in front of the mirror and ask myself "What's weird about me?". "Is it my eyes, my nose, do I have a unibrow, do I look manly? AUCH! plucking those brows really hurts!". I become insecure about my weight at age 9, which is not healthy, and I began looking at plastic surgery and prices at age 14. I'm still not comfortable in my own skin at age 20, but I'm comfortable begin the odd one. It has made me the person I am today. And why switch my weird, undefinable face with someone else's?

Akkurat kommet inn etter og ha samlet inn penger for SOS-barnebyer. Gikk langt bedre enn jeg fryktet. Etter en hel rekke med "nei" og "vi har ikke kontanter", var jeg kommet så godt i siget at jeg stoppet opp tilfeldig forbi passerende der jeg gikk. Litt frekt, jo...ja, kan kanskje si meg enig i det, men de ga penger.

Tror jeg fikk inn på kunn ved å gå fra dør til dør kanskje i underkant av 500 NOK, samtidig som jeg har jobbet inn 400 tidligere i dag. 900 NOK Latvia you're welcome!

I mean....how can you say no to this face?

Dere vet det fjeset du putter på når du skal på jobb, eller kanskje i noens tilfelle til og med skolen? Det fjeset, med det på klistrede MEN gud så naturlige smilet, du lar latteren sitte løst og jatter med mens du egentlig tenker på hva du skal ha til middag eller om du husket å låse døra når du dro avgårde?

Ja, det fjeset skal tilbake i dag. Min skole gjør innsamling for SOS-barnebyer. Missforstå meg rett, jeg liker å samle inn penger til veldedigheter, kanskje fordi jeg gir penger til slike ting selv. MEN jeg har ca. like stor angst for å ringe på døra hos folk, som å ringe via telefon. Jeg har alltid vært en sjenert person, og når du har ringt på hører du bare det svake ekkoet av ringeklokka, før du står og venter, du hører tilslutt noen fottrinn som stadig kommer nærmere og nærmere, og når du endelig har samlet opp motet til å løpe avgårde har dørhåndtaket allerede blitt dratt ned og du står annsikt til annsikt med en annen person.

Jeg vet virkelig ikke hvorfor jeg finner dette så skummelt. Godt mulig jeg er redd for "nei", for....la oss være ærlige, det verste som kan skje meg er at jeg får et "nei". Likevel er dette noe jeg har stor angst for. Så jeg anntar det beste er å ta på seg jobbfjeset igjen og ikke la folk se hvor sjenert jeg egentlig er. Det, og å unngå husene jeg vet ikke vil gi.


Morning face.....and red hair EVERYWHERE!

*If you guys want to read this, but find it hard to read Norwegian, just leave a comment, asking me to write in English instead^^