"Jobbfjeset"

Dere vet det fjeset du putter på når du skal på jobb, eller kanskje i noens tilfelle til og med skolen? Det fjeset, med det på klistrede MEN gud så naturlige smilet, du lar latteren sitte løst og jatter med mens du egentlig tenker på hva du skal ha til middag eller om du husket å låse døra når du dro avgårde?

Ja, det fjeset skal tilbake i dag. Min skole gjør innsamling for SOS-barnebyer. Missforstå meg rett, jeg liker å samle inn penger til veldedigheter, kanskje fordi jeg gir penger til slike ting selv. MEN jeg har ca. like stor angst for å ringe på døra hos folk, som å ringe via telefon. Jeg har alltid vært en sjenert person, og når du har ringt på hører du bare det svake ekkoet av ringeklokka, før du står og venter, du hører tilslutt noen fottrinn som stadig kommer nærmere og nærmere, og når du endelig har samlet opp motet til å løpe avgårde har dørhåndtaket allerede blitt dratt ned og du står annsikt til annsikt med en annen person.

Jeg vet virkelig ikke hvorfor jeg finner dette så skummelt. Godt mulig jeg er redd for "nei", for....la oss være ærlige, det verste som kan skje meg er at jeg får et "nei". Likevel er dette noe jeg har stor angst for. Så jeg anntar det beste er å ta på seg jobbfjeset igjen og ikke la folk se hvor sjenert jeg egentlig er. Det, og å unngå husene jeg vet ikke vil gi.


Morning face.....and red hair EVERYWHERE!

*If you guys want to read this, but find it hard to read Norwegian, just leave a comment, asking me to write in English instead^^